Ut på tur - aldri sur

Kunnskap og kjennskap om ferdsel og opphold utendørs gjennom alle årstider er avgjørende for fysisk og psykisk helse for den som vil forbli i Norge.

 

Deltakelse gir nye nettverk, kulturelle og sosiale gevinster som også kan ha stor betydning for å finne veier inn til et arbeidsliv og til å slå gode røtter i et lokalsamfunn. Kjennskap til friluftsliv er viktig fordi det gir kunnskap om hvordan man selv kan ta vare på helsen både fysisk og psykisk, det bidrar til å forebygge ensomhet og gir økt livskvalitet og livsmestring i møte med en ny kultur. Læring krever et trygt miljø, at man opplever mestring, og at man ser relevans i det man lærer. Traumer, dårlig selvtillit, motløshet, utrygghet er effektive barrierer for læring. Vi ser derfor en rekke gevinster ved å skreddersy et læringsopplegg der vi kombinerer opplæring i norsk og samfunnskunnskap med praktisk arbeid og friluftsliv.

​

Friluftsliv og fysisk aktivitet

Friluftsliv og det å "Gå på tur" er noe særnorsk som kan være vanskelig å se nytten av for flyktninger som kanskje har krysset en rekke landegrenser til fots på flukt. Men i deres nye hjemland er status at ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv, og vi gjør det i gjennomsnitt to til tre ganger i uka. (https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/friluftsliv/) Imidlertid er det et økende gap i deltakelse mellom høyt og lavt utdannende, samt personer med innvandrerbakgrunn i friluftslivet. (https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/fritid/hvert-3-aar)

I regjeringens stortingsmelding om friluftsliv står det at friluftsliv, spesielt lavterskelaktiviteter i nærmiljøet, kan være en inngang til mer fysisk aktivitet for denne gruppen og til økt integrering. Mange innvandrergrupper sliter med store helseutfordringer, blant annet på grunn av for lite kunnskap om ivaretakelse av egen helse, og manglende kunnskap om egnede steder for å være fysisk aktiv. I denne sammenheng er friluftsliv unikt, fordi det stort sett er tilgjengelig over hele landet hele året, er rimelig og gir store fysiske og psykiske helsegevinster. Fysisk aktive mennesker har større mulighet til å delta i arbeidslivet og forbli i jobb (Vista analyse: Rapport 2017/14 «Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet?» side 23).

(Teksten fortsetter under bildet)

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

​​

Større utfordringer

Voksenopplæringer og flyktningetjenester over hele landet opplever stadig større utfordringer. På den ene side kuttes budsjettene da det kommer stadig færre flyktninger, samtidig erfarer vi at de som blir bosatt ofte trenger langt tettere oppfølging og har en mye lengre vei å gå. Arbeidet med fokus på fysisk og psykisk helse blir også viktigere med en større grad av overføringsflyktninger som kommer rett fra flyktningleir der de ofte har bodd i flere år. Dette betyr at vi også må tenke nytt og utvikle nye metoder og nye veier for å lykkes med en integrering som er tilpasset denne gruppen flyktninger.

​

Hvorfor kun for menn?

Vi blir ofte spurt om dette. Grunnen er først og fremst at denne gruppen skilte seg ut med ekstra utfordringer i språkopplæringen. Kvinner med lav utdannning og lave norskferdigheter har vi klart å løfte opp og fram gjennom den statlige tilskuddsordningen Jobbsjansen, der vi på Notodden har gjort oss nasjonalt bemerket med den såkalte Notoddenmodellen innen helsefagarbeiderstudiet. Jobbsjansen er et flott tilbud, men det er kun rettet mot kvinner. Vi har etterlyst et tilsvarende tilbud for menn, og laget derfor vårt eget. For på lik linje med at det er viktig for kvinnene, familiene og samfunnet at vi får innvandrerkvinnene ut i jobb, så er det også viktig at mennene lykkes, og det er ikke selvsagt om de ikke lærer seg norsk. I de fleste flyktningefamilier har kulturelt sett mannen vært familiens overhode og forsørger. Vi har sett at i endel familier vi bosetter så er det kvinnene som lærer seg norsk først, det er kvinnene som da også forstår det nye samfunnet best, det er kvinnene som får seg jobb og som dermed tar over forsørgerrollen i familien. Både familien og bosettingskommunen er tjent med at begge parter lykkes med å bli integrert, både i lokalsamfunnet og som skattebetalere i arbeidslivet.

​

Positive resultater

Vi har allerede sett at dette prosjektet har gitt positive resultater. En ting er at deltakerne har blitt "lokalkjendiser" gjennom mye omtale i lokalt media og i sosiale medier. Fra å være en gjeng litt motløse og passive menn har de fått smilet og stoltheten tilbake. Norskferdighetene har sakte, men sikkert også blitt bedre, de har sammen med familien blitt aktive brukere av naturen, noe som igjen gir en positiv effekt på psykisk og fysisk helse. Vi opplever også at den positive omtalen av prosjektet lokalt har vært med å åpne dørene litt på gløtt inn mot den lokale bygg- og anleggsbransjen. Målet i dette prosjektet er ikke nødvendigvis fagbrev, men å lære gutta nok norsk til å få dem ut i jobb.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​